HMS-tjenester blir mer og mer etterspurt

Til høsten starter BI i Stavanger et nytt kurs i helse-, miljø- og sikkerhetsledelse.
HMS lederprogrammet ble tidligere gjennomført ved BI Gjøvik. Marit Øvermo er daglig leder for egen bedrift i tillegg til å inneha lederjobb i Rana kommune. Hun avsluttet sin HMS-utdanning på BI for fire år siden. HMS-oppdragene får hun fra forskjellige deler av Nord-Norge, forteller Øvermo. Mens mange i dag er engstelige for fremtiden, er Øvermo optimistisk med tanke på fremtidsutsiktene:

- Jeg ser på helse, miljø og sikkerhet (HMS) som et område i vekst og ser ingen grunn til bekymring. Her kommer staten og det offentlige etter og stiller strengere og strengere krav til virksomheter. Men; HMS lønner seg! Derfor kan vi godt si at HMS er ”lovpålagt lønnsomhet”. Det gir meg og min bedrift drahjelp, og jeg blir mer og mer etterspurt, forteller Øvermo som fyller førti år.

Øvermo tok HMS-utdannelsen ved BI i 2004-2005. I tillegg har hun en cand. mag. grad med fagene psykologi og personalutvikling.

I dag er hun HMS-leder i Rana kommune, men har planer om å satse hundre prosent på eget firma som allerede gir henne flere oppdrag.

- Er det en vanskelig jobb?

- Det kan i enkelte tilfeller være vrient å få en organisasjon til å bli motivert for selv å jobbe med disse spørsmålene. Her må en ty til overtalingens kunst for å få andre ledere til å innse at dette er et viktig tema.
- Jeg møter mange som bare ser seg nødt til å arbeide med disse spørsmålene fordi myndigheter, som arbeidstilsynet, sier vi skal gjøre det. Men HMS-spørsmål er nyttige, og de har en verdi i seg selv.

- Derfor etterspør mange bedrifter mine kunnskaper. De vil at jeg skal bistå dem med utarbeidelse av prosedyrer, men ønsker like mye at jeg skal bidra med hensyn til lederutvikling og personalutvikling. Stikkordet er å skape gode arenaer for å diskutere arbeidsmiljø.

- Hva fikk du ut av BI-utdanningen?

- Mye matnyttig kunnskap, og utdannelsen var direkte relatert til ledelse innen HMS-området. Det var veldig gode forelesere på dette området fra forskningsinstitusjoner i Norge - i tillegg også solide fagfolk fra store bedrifter. Jeg fikk dermed større forståelse for faget, noe som var veldig konkret i forhold til mitt arbeid. Jeg kunne ta med meg det jeg lærte på forelesningene tilbake på jobben.

- Hva fikk du med deg av verktøy fra utdannelsen?

- Det jeg sitter igjen med mest av alt, er en ryggmargsfølelse om at dette ikke bare er noe vi må gjøre fordi det står i arbeidsmiljøloven, men for at man skal få en nødvendig forståelse av at et godt arbeidsmiljø faktisk gir gode resultater. Så dette er en vesentlig del av forbedringsarbeidet til en virksomhet.

- Hvilke områder kan man vente seg å arbeide innen om en tar denne utdanningen?

- De fleste. HMS er ikke bare aktuelt på arbeidsplasser innen industrien som tradisjonelt er forbundet med stor risiko – for eks. arbeidsplasser med brann, flytende væsker og eksplosjoner. En viss risiko er det også ved å jobbe på et kontor. HMS kan likevel handle om store tap grunnet sykefravær, småskader eller faren for å få et dårlig omdømme ved at gevinsten til slutt er lik null fordi man ikke har fokusert nok på arbeidsmiljø.
- Ved å foreta en god risikovurdering, kan fremtidsrettede bedrifter hente ut en solid gevinst, fortsetter Øvermo overbevisende. Gjennom å ha fokus på arbeidsmiljøet, får bedriften mer igjen. Klare, tydelige mål og sikre arbeidsoppgaver gjør at folk vil jobbe mot målene. Har man uklare mål, risikerer man en liten gevinst uansett hvilken produksjon man har, fordi man har andre, og større tap, i form av mistrivsel, sykefravær, skader på ansatte og produksjonsutstyr, m.m.

- Nå har du jobbet i noen år innen HMS-faget. Hvilke anbefalinger kan du komme med til de personene som vurderer å ta dette studiet neste år på BI? Hva kan man vente seg å få brukt utdanningen til?

- HMS er et strategisk lederverktøy, og det er kjempeviktig at ledere er dyktige på området, påpeker Øvermo. Jeg registrerer at de ledere som fokuserer på disse spørsmålene på sine arbeidsplasser får gode resultater i form av økt produksjon og lavere sykefravær. Videre skårer man høyt på trivselsundersøkelser på arbeidsplassen, og dessuten kan det også være slik at man oppnår å få godt omdømme blant medarbeiderne. I tider der det er kamp om arbeidskraften, er det ingen tvil om at arbeidssøkende søker seg til arbeidsgivere og arbeidssteder som er kjent for å ha et bra arbeidsmiljø.

Reporter Maria Repitsch